Depresjon og angst øker blant eldre

Av Helge Carlsen, Seniorforbundet

Hver fjerde dag tar en eldre sitt liv

Mister livsmotet: gjennomsnittlig hver fjerde dag skjer et selvmord i den norske befolkningen over 70 år. Tre ganger så mange menn som kvinner velger denne utveien, og menn over 80 år er overrepresentert.

Redd for å bli gammel

Det er ikke normalt å være deprimert selv om man er gammel.

Trøtt av ensomheten.

Deprimert og isolert: både blant eldre hjemmeboende og blant eldre på institusjon er ensomhet og isolasjon angitt som viktig årsak til selvmord. Selvmord blant eldre et problem som beskjeftiger forskere både i Norge, Sverige og Danmark. Felles for denne aldersgruppen i de tre landene er at langt flere menn enn kvinner tar sitt eget liv. mens kvinner topper selvmordsraten når de er mellom 40 og 60 år, er menn mer og mer tilbøyelige til å miste livsmotet med økende alder. Menn som har passert 80 ligger i overkant i selvmordsstatistikken, tatt i betraktning menns levealder og at det er færre menn enn kvinner i befolkningen over 80 år.

Isolert hjemme

Det viser seg at menn taler alderdommen dårligere enn kvinner. I intervjuet med eldre mennesker som har forsøkt å ta sitt eget liv, finner forskere at der er depresjon og ensomhetsfølelse som følge av isolasjon som oftest ligger til grunn. Det er ofte snakk om mennesker som lever alene og som har sin eneste sosiale kontakt gjennom hjemmehjelpen.. Kjønnsforskjellen skyldes ikke at det er mer depresjon blant menn enn blant kvinner. Det er heller slik at det blir et stort sprik mellom selvfølelse og yteevne hos menn når de blir eldre og svekket og ikke lenger er med i yrkeslivet.

Sosial tilpasningsevne

Dessuten kan man forklare kjønnsforskjellen med at kvinner har lettere for å snakke om følelsesmessige påkjenninger og mer sosialt tilpasningsdyktige enn menn. Når en kvinne blir enke, finner hun lettere nye sosiale kontakter som hun kan pleie, enn en enkemann gjør.

 

Fakta:

4,4 prosent av landets befolkning er over 80 år. Cirka 15 prosent av befolkningen er over 65 år.

 

Anslag tilsier at 15 % av denne aldersgruppen har psykiske lidelser 5 % er demente.

Depresjon rammer eldre oftere enn yngre. Symptomene på depresjon kan lett forveksles med symptomer på demens. Ofte blir pasienter tatt for å være litt ”surrete”, men de i virkeligheten lider av depresjon. Vanlige symptomer er vedvarende tristhet, apati, angst, søvnproblemer, dårlig matlyst, hukommelsessvikt..

60.000 nordmenn har aldersdemens. Sykdommen skyldes fysiologiske endringer i hjernen, men årsaken er ukjent. Demens utvikler seg gradvis, begynner med sviktende korttidsminne, før pasientene får desorientering og atferdsendring.

 

Sykehjem mangler kompetanse

Sykehjemmene i Stavanger har god greie på behandling av og omsorg for aldersdemente pasienter, men depresjoner får mindre oppmerksomhet.

Tap av status, død blant venner og familiemedlemmer kombinert med svekket sosial nettverk virker inn på psyken. I tillegg sliter mange med at kroppen ikke fungerer like godt som før. Fysisk sykdom sliter mange med at kroppen ikke fungerer like godt som før. Fysisk sykdom og medisinering for andre plager kan også føre til psykiske lidelser.

Vil dø

Når eldre begår selvmord, er det ut fra et reelt ønske om å få dø. En indikasjon på det, er at bare en fjerdedel av eldre som tar livet av seg, har forsøkt å begå selvmord tidligere. Viktigste årsaker er depresjoner og livstretthet. Dessuten kan sosiale omstendigheter være en utløsende årsak. Som eksempel nevnes at flytting til pleiehjem kan føre noen eldre inn i risikogruppen, og det samme kan skje hvis ektefellen av helsemessige grunner må flytte hjemmefra.

 

Manglende ressurser

Både blant eldre hjemmeboende og blant eldre på institusjon er ensomhet og isolasjon angitt som viktig årsak til selvmord. Selv om personalet på et pleiehjem er velutdannet, så har de ikke alltid nødvendige ressurser til å kunne gi den eldre trygghet og oppmerksomhet. Ofte har ikke personalet tid til å sette seg inn i den enkelte beboeres behov. Det viser seg også at to av tre eldre som har begått selvmord, har vært i kontakt med lege i løpet a de siste fire ukene de levde. Legen kan imidlertid ha oversett at det dreide seg om en depresjon, for mange eldre bruker andre lidelser som påskudd for legebesøket. Livssituasjon, tap av jobb, ektefelle, venner, fysisk helse, som igjen fører til tap av boligen din. Mange eldre opplever på den måten svært mange stressfaktorer på veldig kort tid. De psykologiske sykepleierne ved sosialsenteret mener isolasjon og ensomhet ofte er utløsende faktorer for depresjon.

 

Underbehandlet:

Depresjon hos eldre oppdages og behandles i alt for liten grad, sier professor i alderspsykiatri Knut Engerdal

Dramatisk økning:

Pågangen til alderspsykiatrisk avdeling ved Rogaland psykiatriske sjukehus har økt dramatisk de siste årene.

Nytter:

Psykologiske sykepleiere i Stavanger kommune opplever at behandling av depresjoner blant eldre gir gode resultatet.

 

Eldrebølgen skyller inn over psykiatrien

Det er ikke normalt å være deprimert selv om man er gammel.

Forvirret av depresjon.

Lenge har det vært sett på som naturlig at eldre mennesker er deprimerte og nedstemte. Denne holdningen vil alderspsykiatrisk avdeling til livs. Det er noe annet å behandle en 80 årings depresjon enn hos yngre pasienter. Ubehandlet depresjoner er et uoppdaget område for helsepersonell i kontakt med eldre. Oppmerksomheten om denne problematikken må øke, sier Knut Engerdal. Fysiske sykdommer som kreft eller hjerteproblemer påvirkes også av pasientens psykiske tilstand. Depresjon gir dårligere prognose for den kroppslige sykdommen.

 

Depresjon hos eldre

Hos eldre og gamle kan depresjonen ha et forløp som likner demens med redusert oppmerksomhet, konsentrasjonsevnen og sviktende nærhukommelse. Pasienten er desorientert, passiv og hjelpeløs. Dette kalles ofte for falsk demens seler ”pseudodemens”. Det er vanskelig å skille denne typen demens fra demens selv ved en grundig undersøkelse og observasjon av pasienten.

Innsovningsvansker og vekttap ses ofte hos de eldre deprimerte pasientene som utfører selvmord. Man skal alltid spørre den deprimerte pasienten om han eller hun har selvmordstanker eller har ønske om å dø.

Generelt blir det tatt for lett på eldre mennesker som kommer til legen med forskjellige diffuse symptomer og smertetilstander. Når legen ikke finner noe konkret, så kan henvendelsene lett oppfattes som syting. Men når samme person kommer tilbake gang på gang og er redd for sykdom og symptomer, så bør det ringe en bjelle. Det er absolutt ikke ok å sende pasienten hjem med beskjed om alt er i orden at de bare må slappe av, for dette vil ordne seg. Var det blitt brukt mer tid til å snakke med pasienten, ville det nok raskt kommet frem at livssituasjonen var endret og forringet. At det var snakk om savn og sorg, og at det resulterte i depresjon som igjen gjorde at følelsen av og stadig å være syk kom frem. Når alle undersøkelser konkluderer med at eldre deprimerte mennesker kan få det kvalitativt mye bedre om de blir behandlet for depresjon, får man håpe at dette snart blir tatt på alvor. At det ble satt av timer til samtaler, at det ble gitt kognitiv terapi, medikamenter og henvisninger til psykiater. Og at det ble slutt på at oppfatningen om at eldre mennesker var generelt opptatt av å beklage seg.